 Skogfinnenes
mat og levemåte
Gjennom mer enn 40 år har Henry
Johnsen i Trysil samlet kildemateriale om skogfinsk mattradisjon. Det er
blitt til bok. ”I svedjerøkens rike” er den første i sitt slag i Norge.
Skogfinner er betegnelsen på finner og finske
etterkommere som bosatte seg i skogene i Hedmark og senere på Østlandet
og i andre deler av landet fra tidlig på 1600-tallet. Deres tradisjoner
og levemåte er en viktig del av vår kulturarv og historie. Bokas
tittel henspeiler på den helt spesielle dyrkingsteknikken som
skogfinnene praktiserte, ved å brenne svedje (skogområder), hvor de sådde
rug i asken og høstet store avlinger. Uttrykket skogfinne kommer av det
finske metsäsuomalaiset, som var betegnelsen på svedjebrukerne i
Savolaks på 1500- og 1600-tallet. I gammel tid ble det ikke skilt
mellom finner og samer. De ble alle kalt finn, og områdene finnemarker.
Bakgrunnen for at skogfinnene utvandret, vesentlig fra
områdene i Savolaks og gamle Rautalampi storsokn, var krigshandlinger
og et brutalt styresett. (Dette står det mer om i boka).
Historikk
Omkring året 1630 kom Pekka Räisänen vandrende
inn i Norge ved den store sjøen Røgden i Grue. Han slo seg ned på
nordsiden, på bygselsbruket Lauvhaugen, og ble registrert som Per
Larsen. På motsatt side fikk vi noen år senere den andre finske
bosettingen i Grue. Dit kom Staffa Mullikka (senere kalt Steffen) og
bygde Vålberget. Så vidt man vet, var disse de to første skogfinnene
som bosatte seg i Norge som følge av emigrasjonen fra Finland til
Sverige og senere vestover.
I 1648 forbød Danmarks og Norges konge, Fredrik III,
såkalte løsfinner å oppholde seg i riket. I
1686 ble finnene i Norge manntallsført. Christian IV bestemte at løsfinner,
tiggere og jøder ikke hadde rett til å oppholde seg her.
På 1800-tallet økte forståelsen for finnenes
situasjon. I dag har skogfinnene status som
nasjonal minoritet. Norsk skogfinsk museum åpnes på Svullrya, Grue
Finnskog, sommeren 2007, som resultat av privat og offentlig innsats.
Maten
og boka
Mutti
med flesk er en skogfinsk matrett som er blitt stadig mer populær
i de senere årene.
(Foto:
Henry Johnsen). |
Det
har ikke vært lett å skrive bok om skogfinsk mat, forteller
forfatteren, Henry Johnsen. Den skriftlige dokumentasjonen er svært
mangelfull. Men han har opp gjennom årene funnet noe her og noe der, og
han har pratet med mange skogfinneætlinger som har tatt vare på
muntlige overleveringer fra tidligere generasjoner. Henrys mor var
skogfinsk ætling, og han husker mye etter hennes matlaging. Maten som
beskrives i boka er ikke alltid av det mest velsmakende slaget, etter vår
tids smak og mening. Ikke er det akkurat helsekost heller. Men mye av
det er aktuelt å prøve også i vår tid, og som en del av vår felles
historie og kulturarv er kunnskapen viktig å bevare og formidle.
Kun kr. 250,oo
i bokhandelen – eller fraktfritt
direkte fra Trysil-forlaget. |
|
Lenker
www.ildstedet.net
www.skogfinner.no
|
|
|
